Om blogging, eksamen, havet og penger

Jeg skal være den første til å innrømme det: Jeg er ikke den beste i verden til å følge opp ting.
Som denne stakkars bloggen min, som får et nytt innlegg ca. én gang hvert halvår. Det er ikke fordi jeg ikke har ting på hjertet, eller fordi jeg ikke syns det er morsomt å blogge, men rett og slett fordi jeg glemmer det. Det blir vel som med barna; det er nytt og spennende en liten stund, men så går det over.

Det er en uting det der, at man skal glemme så fort. Det er mye her i verden som jeg går rundt og husker. Som ting folk har sagt eller gjort, fine setninger jeg har lest i en bok, eller bare følelser som er knyttet til et eller annet. I mange tilfeller helt ubrukelige ting, hvertfall i andres øyne, men som for meg utgjør en del av den jeg er.  Jeg liker ord, jeg samler på minner, jeg vokser på følelser.

Nå ble det neste litt klissete her =)
Det jeg ville fram til var at jeg har forsømt bloggen min en stund!
Ramla tilfeldigvis over bloggen min igjen, på leting etter noe helt annet i grunn, så da måtte jeg jo bare skrible ned noen ord.

Som man kanskje kan forvente i Mai, så nærmer det seg eksamen. Om nøyaktig én uke har jeg hatt min første (organisk kjemi) og har 2 dager igjen før min siste (Celle- og molekylærbiologi). Jeg skal innrømme at leselysten ikke er den helt store i organisk kjemi, da jeg ikke skjønner faget helt.. Skjønner forsåvidt det som skjer når andre gjør det, men når jeg skal gjøre det selv så går hjernen min i G0 (se der ja, der kom det litt CelleMol-humor!). CelleMol er mer mitt fag, jeg liker virkelig biologi!
Så gjenstår bare å se hvordan jeg kan forme utdannelsen min til noe fornuftig :)

Men havet. Jeg skulle jo si noe om havet.

For en tid tilbake, bare en uke eller noe, var det flere av mine venner på Facebook som "likte" en gruppe som het noe sånt som "vi som får ro i sjela av å se utover havet". Jeg har nettopp tilbragt 10 dager hjemme, hvor havet naturlig nok er viktig. Ikke bare fordi havet innholder så mange godsaker, så masse liv, så mange hemmeligheter og så mange arbeidsplasser, men og fordi det er generelt mye vann rundt omkring der. Havet gir og tar, og du har ikke mye å stille opp med hvis du går i kamp mot havet.
Havet gir absolutt ro i sjela, lufta er ren og fin og det virker som om verden stopper opp :)

Naturkatastrofer til havs, som nå til dags handler mye om oljesøl, er i mine øyne helt uforståelig. Jeg ofrer ikke en tanke til dem som skulle tjene masse penger på olja, eller på dem som taper masse penger på å rydde opp, men jeg tenker på hvor unødvendig det er med slike katastrofer. Men det virker ikke som om noen skjønner alvoret, så lenge de tjener nok penger på det.
Hvorfor ble det sånn at penger styrer hverdagen?
Et ganske godt utsagn er at "penger betyr ingenting, så lenge du har nok av dem".
Det er så sant som det er sagt..

Hva er det vi går imot?
Ka vil framtida gi? (Åge der ja....)

Det ble litt mer alvorlig det her enn det tidligere har vært :)
Skal prøve å skjerpe meg til neste gang, og få fram noe mer unyttig informasjon! =)